Mens jeg har dere her, eller Om det å bli gammel
- Format: Innbundet
- Antall sider: 174
- Språk: Bokmål
- Forlag/Utgiver: Cappelen Damm AS
- Nivå: Voksen
- EAN: 9788202622916
- Kom i salg: 21. jan. 2019
- Utgivelsesår: 2019
- Bidragsyter: Bringsværd, Tor Åge (for)
- Utgave nr.: 4
- Emnekategori: brev og notater, Dagbøker, Håndtere aldring, Selvbiografier: litteratur
399,-
Jeg har ingenting i mot å bli gammel. Det er å dø jeg ikke liker. Men sånne ting henger dessverre ofte sammen.
De fleste er alt for positive når de snakker og skriver om det å bli gammel. Alderdommen skildres ofte så lyst og poetisk, at du nesten får inntrykk av at det er vår aller beste tid her i livet. Men selvfølgelig er det noe dritt å bli gammel. Det er en vandring fra den ene ydmykelsen til den andre. Jeg mener: Det er langt fra lyst og poetisk når du plutselig må innse at riktignok steg du opp i badekaret helt på egen hånd, men hvordan i helvete skal du greie å komme deg ut av det igjen?
Slik innleder Tor Åge Bringsværd sin reflekterende dagbok om det å eldes - en poetisk og selvutleverende vandring gjennom alderdommens prøvelser, holdt i det forfatteren kaller 'en sosialrealistisk, sludrende tone'. Leseren får dele de store og - ikke minst - de små tanker om å bli gammel, om å bli noe annet enn man var, formidlet med en (straks) 80 år gammel manns ærlighet og uslukkelige nysgjerrighet.
Det var aldri lett å hoppe etter Wirkola, men det er enda vanskeligere å dø etter Per Fugelli.
De fleste er alt for positive når de snakker og skriver om det å bli gammel. Alderdommen skildres ofte så lyst og poetisk, at du nesten får inntrykk av at det er vår aller beste tid her i livet. Men selvfølgelig er det noe dritt å bli gammel. Det er en vandring fra den ene ydmykelsen til den andre. Jeg mener: Det er langt fra lyst og poetisk når du plutselig må innse at riktignok steg du opp i badekaret helt på egen hånd, men hvordan i helvete skal du greie å komme deg ut av det igjen?
Slik innleder Tor Åge Bringsværd sin reflekterende dagbok om det å eldes - en poetisk og selvutleverende vandring gjennom alderdommens prøvelser, holdt i det forfatteren kaller 'en sosialrealistisk, sludrende tone'. Leseren får dele de store og - ikke minst - de små tanker om å bli gammel, om å bli noe annet enn man var, formidlet med en (straks) 80 år gammel manns ærlighet og uslukkelige nysgjerrighet.
Det var aldri lett å hoppe etter Wirkola, men det er enda vanskeligere å dø etter Per Fugelli.
.
«Kroppsleg er det ein sterkt redusert kar vi møter i denne boka. Men forteljaren, den gudbenåda ordkunstnaren – han er like treffsikker som han har vore gjennom mange tiår.»
- Bjarne Tveiten, Fedrelandsvennen
- Bjarne Tveiten, Fedrelandsvennen
«en av de morsomste og vakreste bøkene jeg har lest på lenge.
[...] Det er grenseløst og skamløst selvopptatt - og nettopp derfor så ærlig at det er gjenkjennelig, ekte og vidunderlig varmt, selv når han skildrer seg selv som en gammel grinebiter. På sett og vis er dette et testamente, både litterært og personlig, en slags selvbiografi. Det er også en kjærlighetserklæring. Til livet, til litteraturen, til ensomheten, til vennskap og til Else, hans 20 år yngre hustru. Men først og fremst er det vakkert, klokt og fryktelig morsomt.»
[...] Det er grenseløst og skamløst selvopptatt - og nettopp derfor så ærlig at det er gjenkjennelig, ekte og vidunderlig varmt, selv når han skildrer seg selv som en gammel grinebiter. På sett og vis er dette et testamente, både litterært og personlig, en slags selvbiografi. Det er også en kjærlighetserklæring. Til livet, til litteraturen, til ensomheten, til vennskap og til Else, hans 20 år yngre hustru. Men først og fremst er det vakkert, klokt og fryktelig morsomt.»
- Tarald Aano, Stavanger Aftenblad
«Denne boka er derfor befriende naken og ekte. Den er selvutleverende. Ærlig. Interessant. Jeg har lært mye av å lese den. Vemodig, men så absolutt ikke trist. For boka er vittig og full av galgenhumor. Slik bare Tor Åge Bringsværd kan skrive.»
- Gro Bjørntvedt, Telemarksavisa
- Gro Bjørntvedt, Telemarksavisa
«Men Bringsværd klarer ikke helt å sutre, til det er han for fandenivoldsk. Dessuten skriver han altfor godt. […] Bringsværd drysser selvironiske betraktninger og strør livsglede ut over hver eneste bokside. Det gjør han samtidig med at han skildrer det tapet og forfallet som alderdommen også innebærer. […] Bringsværd er ikke redd for å dø, men liker det bare ikke, skriver han. Og når alt kommer til alt har han ikke tid heller, til døden. […] Bringsværds bok om å eldes blir en lovsang til livet. […] Setningene er enkle, saklige og elegante.»
- Atle Christiansen, Aftenposten
- Atle Christiansen, Aftenposten