Othar av Bretagne

Hansen (1794-1842) regnes av mange som den første store fortelleren i norsk litteratur, og som den sentrale forfatter i tiden mellom Det norske selskab og Wergeland. Med Othar (1819) innfører han romangenren i Norge. Othar er av adelig byrd, men det hviler et mørke oven hans herkomst. Han er middelaldersk tapper, løftes opp til makt og ære, men helten fanges i et nett av politiske intriger og utsettes for store personlige prøvelser og fristelser Han slutter forbund med onde makter, myrder og forblindes i sin higen etter makt og ære. Deretter følger en lang, indre kamp mellom det gode og onde.