Oskar Braaten ble født i 1881 i datidens Kristiania (nå Oslo) og vokste opp på Sagene. Han døde i en trafikkulykke i Trysil i 1939 og er for ettertiden kjent som en av de store arbeiderklassedikterne i Norge. Han jobbet hos bokhandler og antikvar Bertrand Jensen fram til 1910 og ble etter dette forfatter på heltid. En periode jobbet han som konsulent ved Det Norske Teatret (1915-1925) og senere ble han teatersjef på samme sted (1934–1936).

Braaten skrev mer enn 30 bøker. Han fikk sitt gjennombrudd i 1911 med dramaet Ungen, og i 1925 kom komedien Den store barnedåpen. Braaten var hovedsakelig romanforfatter, men gjorde hele livet en stor innsats for nynorsk dramatikk gjennom arbeidet ved Det Norske Teatret. I den første delen av forfatterskapet skrev han på nynorsk, senere på dialektfarget bokmål. Fra 1936 fikk han kunstnerlønn fra staten.

Han skrev om arbeiderklasselivet på måter man ikke hadde sett før. Miljøet og menneskene var realistisk skildret, med forståelse og medfølelse for folks svake sider. Dette ble et gjennomgående tema i den nyrealistiske diktningen hans.

Selv om arbeiderbevegelsen vokste seg sterk i denne perioden, skrev Braaten lite eksplisitt politisk, men gjennom skildringene av sine karakterer og deres skjebne ser vi en indirekte kritikk av sosial urettferdighet og ulikhet.